//Se også PLAST

// Se også The Chilli Empower Expedition

Å dra på en jordomseiling handler om å velge en livsstil, og en livsstil vil alltid være frukten av en ideologi. Det handler om den mest ærlige drivkraften i hvert menneske, motivasjonen. Den man ikke nødvendig vis forstår hvor kommer fra, eller hva som driver en, men man kan glimte det som gir den næring til å fortsette, og dermed danne aksiomet rundt kilden og velge å nære og stimulere det. What ever we focus on grows.

Det er lett å komme til konklusjonen at det man ønsker eller har lyst til er det som driver, og det er der den største fellen ligger. Å rive seg løs betyr å forstå skillet mellom “monky-brain”/ego og intuisjon. Evige behovet for penger, alkohol, usunn kjærlighet, dårlig mat osv.; følger en behovet for å tilfredsstille tilværelsen blir man sendt baklengs ned i the spiral of more. 

Reisen kan sees på som en søken etter denne forståelsen, selv om det er søken i seg selv som er forståelsen. Poenget er ikke å våkne for å bli våken, men å våkne. Jeg drar ikke på tur for å reise, med mål om å komme frem (skal jo bare hjem igjen!), derfor er reise av definisjon feil. Vi reiser for å søke en spennende sats i våre livs komposisjoner. Skulle man sett musikk på samme måte som vi har en tendens til å leve våre liv, blir det som å sette på en låt kun for å høre siste anslag; som å danse med formål om å komme frem til andre siden av gulvet.

Å seile er å la kloden rotere under kjølen, utforske sitt relative punkt i rommet, la koordinates potensial utfolde seg, la seg vokse og integrere nye omgivelser, mennesker , kulturer. 

Så igjen, hva ønsker man? Hva setter en i situasjonen hvor man vrir seg av en litt kløende inspirasjon? Hva vil vi hvis penger ikke var noe å tenke på? Hvordan ville du virkelig ha nyt livet?

Man tenker kanskje på kreative tilværelser som musikk, kunst, filosofi, håndtverk eller friluftsliv, reise osv,; dette prosjektet er et (teoretisk) eksempel på hvorfor det er lurt. Vi ønsker at penger skal være en konsekvens av det vi vil gjøre og ikke motsatt. Jobber man med hensikt om penger kommer en til å gjøre ting en ikke liker, for å fortsette å leve for å fortsette med ting en ikke liker!
Som et “voksent” barn av nåtiden, gen. XY er det også skremmende å se generasjoner kopiere seg selv med denne syklusen, og dette prosjektet er vel å se som et lite oppgjør med, og opprør mot akkurat det.

Tenker man på hva man vil kan en hensikt av kontroll lett lure i skyggen. Å perfeksjonere alle våre omgivelser, om det er mennesker, teknologi, eller alle andre praktiske omgivelser. Vi har vel alle ønsket å flytte soloppgangen noen timer, fjerne en regnsky, eller å gjøre en gammel slektning mer medgjørlig. Konsekvensen av dette er at alt ville blitt forutsigbart. Ingenting ville overrasket, men en forutsigbar fremtid er allerede fortid. Det er allerede erfart. Det er ikke egentlig hva vi vil ha. Vi liker overraskelser. Uten kjipe overraskelser vil det ikke komme gode overraskelser. None without the other. – vi digger det!