Plastic, a strangling reality

Please see the two projects Im involved in: 

Stop It At Source

Empower 

——————————————————————————————————————-

Ok, 

Begjær og behov.

Vi er en liten del av verden, aka er våre behov dekket når i første rekke verdens er. Våre behov er overlevelse, blomstring og trivsel. Problematikken er egentlig så enkel som at vi har glemt denne rekkefølgen. Blomstrer ikke verden er vi døde.

Vi forstod denne kjedereaksjonen, men konkluderte visst med å rømme til Mars pga. dårlig samvittighet. Dette fordi vi syntes oppgaven med å bygge opp et fullstendig økosystem fra bunn (på et sted hvor det å gå ut døra ville tatt livet av deg) virket mer fristende enn å ha dugnad i bakgården.

Kanskje var det fordi forsikringen om tilrettelagt klima for global oppvarming, siden Mars ligger 55 millioner km lengre unna sola, var fristende. Eller var det fraværende vilje og evne til å organisere oss selv.

I non grad er vi desverre mer opptatte av å polere Teslaen enn å slukke naboens husbrann. 

Jorden fikk dessverre kreft for mellom 600 000 og 3,2 millioner år siden, da dyrearten Homo ble selvbevisst. Vanskelig å anslå akkurat når slikt oppstår, derfor bør man sjekke seg tidlig ved mistanke.
Men syster kan være både gode og ondartede, og det er i spørsmålet om ukontrollert spredning vi avgjør hva vi er.

Uansett MÅ vi rydde opp i vårt eget blodsystem, havet. Det gjør vi ikke ved å dusje fem minutter mindre hver morgen. Da sparer du en hundrelapp i måneden. So what.

Det vi kan gjøre er å slutte med nye mokasiner, rike tannleger, globale mentale lidelser, ny trenings-mote til holmenkollstafetten, miljøpolitikk som kun går ut på å pisse på oss selv for å holde varmen (som f.eks- tvungen utskiftning av enorme bilparker), plast på absolutt %#”&%=#! ALLE matvarer, shopping for pleasure og heller svi av litt menneskelig ressurs på å skjønne hvordan vi skal gjøre om enorme mengder plast til noe annet enn grums som flyter rundt i gryta.
Jeg tror også på å gå tilbake til holdningen om vedlikehold og reparasjon som tilhørte våre forfedre, da det gikk med vesentlige ressurser for å anskaffe det meste av fysiske bearbeidede artikler, og dermed ble holdbarhet, kvalitet og derfor levetid et mye større fokus enn nå.

Med denne ekspedisjonen ønsker jeg å løse havplastproblemet.

Hvertfall litt.

plastic-pollution_oceans-3-960x520.jpg

Over 90% av all ny havplast kommer fra, grovt regnet, kun 11 store elver; Yangtze (Kina), Indus (Pakistan), Yellow River (Kina), Hai He (Kina), Nilen, Ganges (India), Pearl River (Kina), Amur (Russland), Niger, Mekong (Vietnam) og Amazonas.
Estimatet er at det nåværende årlige utslippet er så stort at man kan fylle 15-18 bæreposer med plast for hver meter kystlinje på planeten.

Selv om jeg utvilsomt kommer til å seile igjennom enorme bassenger av plast vil jeg sette fokus på kildene til utslippet, ved å oppsøke, dokumentere, og forhåpentligvis klare å bli en ressurs for folk med makt, midler og gode intensjoner.

Chilli har nå blitt en del av Empower prosjektet (The Chilli Empower Expedition) som vil utnytte den posisjonen jeg er i til å sette i gang aksjoner rundt om i verden, og til å svi av en egnet porsjon av min menneskelige ressurs til å utsette flytteprosjektet til Mars.