Nå er det ca 20 timer til vi offisielt er båtbeboere, og hele vår tilværelse har mer eller mindre vært kullseilt/stått på hodet de siste par ukene. Etter uhyre gøyalt mange arbeidstimer har båten gått fra å være byggeplass med et støvkaos fra en annen verden, til å bli oppussingsobjekt, til å bare være et fullstendig kaos. Hjemme er det bare sinnssykt mange ting som skal flyttes rundt, og selv om det bare er fjerde gangen jeg flytter ila det siste året fyller det seg raskt opp…. Vi stapper en leilighet inn i en ekspedisjonsbåt på snaut 20kvm i løpet av 3 dager.

Her fant jeg Farmor bak en kommode. Verdens kuleste dame.

///Line er fornuften selv og ber meg forlate bloggingen, men at denne gigantiske omveltningen jeg har ventet på så lenge endelig er merkbar i mine omgivelser gjør meg til et lite barn som synes alt annet enn vasking er gøy, så jeg blogger likevel.///

Og når apatien slår inn for fullt, setter man seg like gjerne på terrassen med en julebrus og et lite glass Sake og setter inn bærestroppene på fars skoleransel fra 50-tallet med lærfett.

Siste natt i stillestående seng på en stund, litt merkelig.

// Martin/Line

Vinterkåpen er av og innspurten har for alvor tatt fart.

Etter å ha skrudd sammen motoren for siste gang, med blå fingre og varmevifta mellom beina, ble de skarve plussgradene nærmest ekstatisk mottatt.

Det har for alvor gått opp for oss hvor omfattende et slikt prosjekt er, spesielt når vårpussen består av fullt riggbytte (selv), full oppussing innendørs, bytting av alle ruter om bord, omfattende ombygging og utbedring av overbygg, boring av ventiler og ventilseter (motor), installasjon av alt sikkerhetsutstyr, installasjon av HF radiorig, saltvannssystem, watermaker og et par småting til.. Noe snodig kontrast til barneteater, pensjonist kabarèt, tamilske aftner og balett, samtidig selge alt jeg eier som ikke skal bli med, og pakke ned det gamle livet.

Det som også er lett å glemme er at man ikke får sett Bestemor på fire år. Eller resten av familie og venner. Etter nylig å ha sett livets relativitet i hvitøyet er ikke tanken om at man kanskje noen gang kommer til å se Bestemor igjen selvfølgelig til stedet. At jeg selv får en kokosnøtt i hodet og glemmer veien hjem er også en mulighet, men uansett må noe ofres for at noe kan oppnås, og denne ekspedisjonen kommer til å bli noe mer enn en lang badeferie eller egotrip.

Uansett er første leksjon løsrivelse.
(i tillegg til banal viljestyrke, dieselmotor, høyfrekvent vekselstrømsystemer, parforhold, epoxy, arveoppgjør, polykarbonat, diplomati i småbåtshavner, utleiemarkedet, riggwire ++)

Ila vinteren har Line plutselig ramlet inn i livet mitt, og er blitt en utmerket skipper, selv om jeg fortsatt er kaptein. Midt i eksamenskjør har hun de siste ukene pusset ned hele salongen og annet treverk, så båten nå ila et par uker kan bli et hjem. Hun kommer til å bli en sentral del av reisen, men må hjem i perioder for å fullføre studier.

Chilli har vært fullstendig byggeplass siden før snøen gikk, og er nå verre enn noen gang. Det er derfor noe høy puls om dagen iom. at 15. Juni står en liten familie på trappa til vårt nåværende hjem, for overtagelse.

Ok, nå må jeg løpe videre på prosjektets landevei, håper å legge ut en kort oppdatering ca en gang i uka fremover. Videoblogg tar mye mer tid enn den vi allerede ikke har, så det materialet får blomstre litt på harddiskene enn så lenge.

Btw, trenger fortsatt mannskap på en del etapper!

// Martin