53 timer på havet.

Værmelding: Frisk bris fra sør/sør-øst.
Realiteten: Sterk kuling – Storm

Etter et halvt døgn lå kapteinen sidelengs over rekka, og senere plassert i salongens sjøkøye på styrbord side, noe som resulterte i at ferden over Nordsjøen ble en utfordring sånn helt passe utenfor vår forestillingsevne. Sjøsyketabletter ble inntatt på forhånd, men disse hjalp lite. Å befinne seg på det som ligner innsiden av en vaskemaskin blir man utvilsomt sliten av, hvilket gjaldt oss begge.

Hidra-Lerwick
Manøvreringen av skuta tar vindroret seg av, inntil bølgene finner det for godt å snu båten 45 grader til siden, for hver topp som nærmer seg. At været skulle forverre seg underveis kom ikke som noen overraskelse, på annen måte enn at vår erfaring med stiv til sterk kuling begrenser seg til mine mange og lange skiturer foretatt for et par års tid siden, men da som med alle andre turer på land; med fast grunn under føttene. Sterk kuling på åpent hav, på Nordsjøen, er noe jeg ikke anbefaler uerfarne seilere å begi seg ut på, med mindre du er sprø og gal, sterk, kan holde deg våken lenge, ikke blir sjøsyk (undertegnede) og har en litt trøtt men kvalm kaptein (Martin) som likevel kommer til unnsetning med gode og pedagogiske forklaringer på hvordan ting skal gjøres, og som kan ta hånd om roret i nattens bortforklarende mørke- og skyggeleggende sannhet, over bølgenes faktiske størrelse; vi hadde ikke klart turen Hidra-Lerwick uten hverandre.

Nordsjøen
Med sine dybder på mellom 100 til 300 meter, omtrentlig, er Nordsjøen et av verdens grunneste sjøområder. Havet grenser til Norge og Danmark i øst, Nederland og Frankrike i sør, England, Skottland, Orknøyene, Fair Isle og Shetland i Vest. Havet er en stor kontrast til tusenmetersdybdene som finnes i andre havområder. Vel fremme i Lerwick, kl 1800 mandag 30. juli møtte vi skipper´n ombord i Aluminati, som dro fram ferske erfaringer med Atlanterhavet. Dønningene der ute, fortalte han, er noe helt annet enn den krappe og rotete sjøen på disse kanter.

Vi tok ikke en tidlig kveld, til tross for de lange dagene til havs, men fikk låne nøkkelen til Lerwick Boating Club av en enslig seiler fra Haugesund. Martin solgte bilen over telefon til Norge og jeg drakk en øl. Vi tok en selfie og lasta opp på instagram, lykkelig uvitende om at det bare var flaks, og at internettforholdene i Lerwick skulle vise seg å være vanskelige og lugubre som fy.

Dramaet på havet
Det tok flere døgn å komme seg etter ferden fra Hidra til de Shetlandske sauene. Mange vil kanskje kalle det idiotisk å dra av gårde på første «hav»-kryssing med kuling i værvarselet, men litt naive må man få lov til å være som tjuefem år gamle våghalser fra indre Buskerud. Søndag kveld hadde jeg holdt det gående i 10-12 timer, med sporadiske innslag fra den kunnskapsrike og pedagogiske kapteinen. Det er min tur til å ta en pause, og fra sjøkøya på styrbord side hører jeg rop, kravler meg ut og ser et forvirret, forskremt og lettere nervøst tryne; livbåten har spretti ut av krybba, blåst seg opp og gjort at båten nå beveger seg i 2,5 knop kontra de gode 7 vi hadde tidligere. Livbåten fungerer som et sjøanker, og vi blir nødt til å kutte tauet.

Å kutte tauet var ingen sak mot den biffen som måtte fikses da vi først kom i land. Først to døgn med e-poster frem og tilbake til Pantaenius, som til slutt ikke ville erstatte tapet av livbåten, fordi det skjedde under «sædvanlige» forhold. Deretter tre dager til med telefoner og mails frem og tilbake med produsenten, Ocean Safety. Snakk om safety – ingen ser ut til å ville ta ansvar for det som skjedde. Livbåten («Lamictal», oppkalt etter epillepsimedisinen som også brukes i behandling av Bipolar II) var montert helt etter boka. Det ser ut til at livbåtens hydrostatutløser ikke har gått av, men at livbåten har ramlet ut på egenhånd.

ALLE RÅD eller lignende erfaringer MOTTAS HER MED STOR TAKK: JA VI ER DESPERATE OG SKRIVER DERFOR I VERSALER. REDNINGSFLÅTER ER DYRT!

Shetland
Å se Shetland, i all sin grønne prakt, komme til syne etter å ha passert intet annet enn enorme, lysende lasteskip og disneyslott (oljeplattformer) i løpet av over 50 timer kan glatt gå innunder kategorien «ut-av-deg-sjæl-opplevelse». Følelsen av at det er mulig å reise til steder som ellers er utilgjengelig til bil eller fots på egenhånd ble en realitet. Genoaen fikk seg et par nye rifter i det fæle uværet, Empower-vimpelen løsnet fra flagglina, festet seg i lazy-jacken og ser ut til å ha vevd sitt eget stoff inn i den ene av disse trådene (?), livbåten gikk over bord sammen med innholdet i magesekken -> elgen ble ropt på så det ljoma etter, men en ting er sikkert; null elg fra Balderfeltet og vestover. I alle fall har vi ikke mistet vårt spesialbestilte og håndsydde flagg fra miljøforkjemperne i Empower!!

For de som synes tekst er dørgende boring – fortvil ikke, Martin mekker movie! To be released soon, on this web-page.

/ Line

Vi har reist, ikke sunket og kommet oss helskinnet til Shetland. Omfattende oppdateringer kommer, men båten måtte renses, ryddes, tørkes og vaskes etter nordsjøen, og klipping og skriverier måtte derfor vente. (Ok, mini-update; Nordsjøen var heftig, “Lamictal” forsvant; vi trenger ny livbåt. Shetland er FETT! Dagene går med til forsikringsarbeid og formiddags-rødvin i fransk katamaran og snart middag i exchange mot litt arbeid i 20m høy mast med de to tyske herrene i “Boaty Mc Boatface”).
Her er en liten spesial med skutas skipper, Line.