Når er egentlig et seil utslitt?

Å overbevise luftstrømmer om å plutselig gå i en annen retning, for så å dra x antall tonn med båt etter seg er i seg selv ganske imponerende, og dette av en tynn duk. Å sammenligne seil og klær blir kanskje litt pussig, men med tanke på hvor relativt sett ofte vi skifter ut garderoben av vintersko, jakker osv. som blir utsatt for litt fuktighet og slitasje fra et menneske på +- 73.9/62.5kg, er det plausibelt at disse tynne dukene som blir herja og dratt i av hinsides krefter, og i tillegg blir utsatt for saltvann, fukt og sol døgnet rundt, store deler av året, holder i årevis!

Hvordan et seil går i stykker er i første omgang at sømmene råtner opp av den sure kombinasjonen av UV-stråling, vann og salt. Deretter blir seilene “utblåste”, da duken ikke lenger er flat, men mer ballong-formet. Dette påvirker hastigheten på båten negativt, spesielt på kryss.

Etter en nærmere inspeksjon av fokka kunne jeg identifisere minst fire generasjoner av tidligere reparasjonssømmer. Jeg antar at seilet er fra da båten sist ble rigga, i 1988, noe som er formidabelt gammelt. Med ca 100m tråd, litt seiltape og biter av nytt UV-filter har jeg nå introdusert en generasjon til, i håp om å tyne ytterligere noen nautiske mil ut av den gamle kluten. Genoa og sprayhood ble også påkostet en del meter sting og glidelås.

Tusen takk til nybakt “Hyde Sails“-importør Asle Borgen for utlån av symaskin, som jeg forsøker å ikke gi alt for mye juling.

Jeg erfarte at et seil ivertfall er utslitt når det revner i duken ved siden av sømmen, i stedet for i sømmen! Dette var tilfellet med det eldste av tre storseil som fulgte båten,  og som endte sin ferd som vinger og ror på flyet i musikkvideoen som kan sees her!