Lykkelige over å endelig kunne leve ut “postkort-drømmen” om norsk seilferie med egen båt, norsk båtliv, pils, venner og festivalplaner siktet vi oss inn på Åsgaardstrand som første stopp, ettersom det var den eneste havnen utenfor Sande vi noen gang hadde vært, og sikkerheten skulle ivaretas. Ca 15 minutter etter ankomst skjønte vi at mannskaps-forsikringen vi hadde tegnet samme dag kom godt med. Med ukjent labutstyr i byssa hadde Karl Martin kokt høytrykks-ris som tilsynelatende eksploderte. Etter taxitur til Horten med en ung kar som åpenbart helst ville bli ambulansesjåfør fikk vi overbevist et noe trøtt helsepersonell med et svært snevert forhold til logisk resonering på eget fagfelt til å skjønne at brannskader er ubehagelig.

Kokken tok et døgn på fast grund, og ankom uanmeldt samtidig med oss på brygga i et kokende Tønsberg. Det beryktede båtlivet bøy på en symbiose av av norske og svenske sommersvisker som minnet  om en kombinasjon av Allsang på grensen, DaCapo og russetid. Mye bra folk, bekjentskaper og møte med brødrene Wiig som også jobber mot jordomseiling fra 2018 Wiigworld