((Nå må jeg omsider få ut et par bloggposter, så kommer et par etter hverandre her!))

Ok,

Vi flyter nesten. I hvert fall et par ganger i døgnet når tidevannet er så lavt at vi hører kjølen suge seg fast i den blågrå gjørmebunnen langs Southamptons massive container-slagmark.

Southampton er Englands “Yachting – Capital”, og så og si hva som helst kan skaffes av båtdeler og ekspertise. Dette er umåtelig praktisk iom at det går i filler ting på båter Hele tiden, og dermed være rustet for fire år i “kokosnøtt-land” er det mye som bør være på plass (alternativt til å sitte med sitt lange skjegg i postkassa i verdensdeler der postkasse er et svært sjeldent fenomen).

Her har vi vært en uke.
Etter fire dager i Sumpen, lengre opp i byen ( der vi hadde Lierbyen på nordsiden, og Kabul og Baghdad på sørsiden, med halve Englands båtindustri i midten.
Vi la oss oss diskret på en gammel brygge midt i elva i håp om å ikke bli sett…
Et lite opprør mot alternativene som er 40-60 pund pr natt i marina. Der ble vi kastet ut etter fire dager da det dukket opp noe som så ut til å være fostret opp i elva(Shrek?), og forlangte 210 pund. Vi slapp heldig vis unna ved å kaste fortøyningene umiddelbart.

Heldigvis har vi fått unna enormt mye arbeid. Nå gjenstår bare en mystisk og dessverre omfattende oljelekasje fra motoren (PUS ER SYK!), dieselfilter, mastevogner, ventilasjonsluke, fjerning av spillolje i kjølsvin og service på jollemotor. Nesten i mål altså.

Nå gleder vi oss mer enn noengang til varmere strøk, og ikke minst være i stand til å ha mer fokus på Plast–prosjektet og Hvorfor vi er på tur, ikke bare båtbåtbåtbåtbåtbåt.