Playback

Havet er stort.

Men, det føles på en merkelig måte veldig overkommelig. Mulig det er bavianen i meg som sier “erobre”, mens hjertet sier “ta vare” og kroppen “bli hjemme”. Uansett har Chilli nå seilt ca 950 nautiske mil og kommer til å fortsette.

Liten Chilli

Det er kun kort tid siden det faktisk gikk opp for meg at jeg hadde reist. All planlegging, logistikk og stress før, rundt og etter avreise gjorde sitt for at jeg var et helt annet sted enn om bord i et eventyr. Første “åpenbaringen” av at avreise var et faktum var kvelden før avreise fra Hidra, da jeg visste at Norge ville forsvinne i horisonten, og med det alle menneskene og hele systemet jeg med letthet kunne manøvrere meg rundt i. Alt kjent. Fremover er alt uoppdaget, uerfart. Det føltes på tidspunktet uventet meningsløst å dra fra alt, men har heldigvis snudd til å virke som noe fryktelig riktig!

Andre runde kom selvfølgelig da vi så at det faktisk fantes noe “på andre siden av havet”, Shetland. Å sette beina på land etter 53 timer med særdeles ustødighet, sammenhengende sjøsyke, lavt blodsukker, generell utmattelse og en lengre prøvelse i apati var ganske ubeskrivelig. Samtidig har en dyp repespekt vokst frem ift. hvilket kraftfullt og voldsomt instrument en seilbåt er (eventuelt også medlidenhet med dyr tilsvarende østers uten skall).

Rigg.jpg

Vi ble nesten en uke på Shetland. Mulig en smule skrekkslagne etter nordsjøen, var det deilig å forholde oss til litt grå britisk hverdag uten å måtte tenke på å seile noe sted videre. I Lerwick møtte vi også litt for første gang et annet seilermiljø. Her var båtene ofte grovt utrustet for å tåle hva enn havet måtte finne på, og fler så ut til å være bygget for fryse inne i pol-isen. Inni disse båtene var det en gjestfrihet vi heller ikke var helt vant til, men lærte raskt å like. Jeg kan godt forstå hvorfor det blir sakt at langdistanse seilere fungerer som en stor familie, og vi følte til slutt at vi nesten ikke kunne dra fra alle vennene våre i Lerwick.

Etter en uke med tørking, vasking og et solid antall email og telefoner til forsikringsselskap og produsenter av utstyret som potensielt feilet da vi mistet redningsflåta, satte vi snuten mot Fair Isle (ikke Færøyene). Dette er en bitteliten forblåst perle midt mellom Shetland og Orkenøyene. Det bor visst ca 70 mennesker her, selv om vi så ca tre. Ikke butikker eller diesel. Her var det sau og fugl som regjerte. Line badet med en stor sel.

En lengre avhandling kommer fra Line ila kort tid. Stay afloat.

VLOG E4 // Avreise

En måned siden avreise.

Hvordan tid fungerer er allerede blitt et forvrengt konsept. Vi trives på sjøen.

Her er et tilbakeblikk fra avreisen 10.Juli, og en del forberedelser våren 2018.
Tusen takk til alle som bidro til at avreisen ble mulig!
// Befinner oss for øyeblikket i en noe luguber havn i Nord-Skottland, Wick. Ikke et sted å anbefale for andre enn muligens spesielt interesserte sosiologer. Inverness i morgen for å plukke opp Tante Wenche. //

Redningsflåta vår (Lamictal) som forsvant i Nordsjøen er plukket opp av et forskningsskip og leveres i Bergen. Det vil riktignok koste ca 10000,- å få den in shape igjen. Forsikkrings selskapet skylder på produktfeil, og alle levrandørene skylder på hverandre eller mener det er forsikkingssak. Vi har fortsatt ingen flåte, eller økonomi til en ny. Krysser alle lemmer for at det dukker opp en til en gunstig pris ila. UK.

//Martin

Nordsjøen

53 timer på havet.

Værmelding: Frisk bris fra sør/sør-øst.
Realiteten: Sterk kuling – Storm

Etter et halvt døgn lå kapteinen sidelengs over rekka, og senere plassert i salongens sjøkøye på styrbord side, noe som resulterte i at ferden over Nordsjøen ble en utfordring sånn helt passe utenfor vår forestillingsevne. Sjøsyketabletter ble inntatt på forhånd, men disse hjalp lite. Å befinne seg på det som ligner innsiden av en vaskemaskin blir man utvilsomt sliten av, hvilket gjaldt oss begge.

Hidra-Lerwick
Manøvreringen av skuta tar vindroret seg av, inntil bølgene finner det for godt å snu båten 45 grader til siden, for hver topp som nærmer seg. At været skulle forverre seg underveis kom ikke som noen overraskelse, på annen måte enn at vår erfaring med stiv til sterk kuling begrenser seg til mine mange og lange skiturer foretatt for et par års tid siden, men da som med alle andre turer på land; med fast grunn under føttene. Sterk kuling på åpent hav, på Nordsjøen, er noe jeg ikke anbefaler uerfarne seilere å begi seg ut på, med mindre du er sprø og gal, sterk, kan holde deg våken lenge, ikke blir sjøsyk (undertegnede) og har en litt trøtt men kvalm kaptein (Martin) som likevel kommer til unnsetning med gode og pedagogiske forklaringer på hvordan ting skal gjøres, og som kan ta hånd om roret i nattens bortforklarende mørke- og skyggeleggende sannhet, over bølgenes faktiske størrelse; vi hadde ikke klart turen Hidra-Lerwick uten hverandre.

Nordsjøen
Med sine dybder på mellom 100 til 300 meter, omtrentlig, er Nordsjøen et av verdens grunneste sjøområder. Havet grenser til Norge og Danmark i øst, Nederland og Frankrike i sør, England, Skottland, Orknøyene, Fair Isle og Shetland i Vest. Havet er en stor kontrast til tusenmetersdybdene som finnes i andre havområder. Vel fremme i Lerwick, kl 1800 mandag 30. juli møtte vi skipper´n ombord i Aluminati, som dro fram ferske erfaringer med Atlanterhavet. Dønningene der ute, fortalte han, er noe helt annet enn den krappe og rotete sjøen på disse kanter.

Vi tok ikke en tidlig kveld, til tross for de lange dagene til havs, men fikk låne nøkkelen til Lerwick Boating Club av en enslig seiler fra Haugesund. Martin solgte bilen over telefon til Norge og jeg drakk en øl. Vi tok en selfie og lasta opp på instagram, lykkelig uvitende om at det bare var flaks, og at internettforholdene i Lerwick skulle vise seg å være vanskelige og lugubre som fy.

Dramaet på havet
Det tok flere døgn å komme seg etter ferden fra Hidra til de Shetlandske sauene. Mange vil kanskje kalle det idiotisk å dra av gårde på første «hav»-kryssing med kuling i værvarselet, men litt naive må man få lov til å være som tjuefem år gamle våghalser fra indre Buskerud. Søndag kveld hadde jeg holdt det gående i 10-12 timer, med sporadiske innslag fra den kunnskapsrike og pedagogiske kapteinen. Det er min tur til å ta en pause, og fra sjøkøya på styrbord side hører jeg rop, kravler meg ut og ser et forvirret, forskremt og lettere nervøst tryne; livbåten har spretti ut av krybba, blåst seg opp og gjort at båten nå beveger seg i 2,5 knop kontra de gode 7 vi hadde tidligere. Livbåten fungerer som et sjøanker, og vi blir nødt til å kutte tauet.

Å kutte tauet var ingen sak mot den biffen som måtte fikses da vi først kom i land. Først to døgn med e-poster frem og tilbake til Pantaenius, som til slutt ikke ville erstatte tapet av livbåten, fordi det skjedde under «sædvanlige» forhold. Deretter tre dager til med telefoner og mails frem og tilbake med produsenten, Ocean Safety. Snakk om safety – ingen ser ut til å ville ta ansvar for det som skjedde. Livbåten («Lamictal», oppkalt etter epillepsimedisinen som også brukes i behandling av Bipolar II) var montert helt etter boka. Det ser ut til at livbåtens hydrostatutløser ikke har gått av, men at livbåten har ramlet ut på egenhånd.

ALLE RÅD eller lignende erfaringer MOTTAS HER MED STOR TAKK: JA VI ER DESPERATE OG SKRIVER DERFOR I VERSALER. REDNINGSFLÅTER ER DYRT!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Shetland
Å se Shetland, i all sin grønne prakt, komme til syne etter å ha passert intet annet enn enorme, lysende lasteskip og disneyslott (oljeplattformer) i løpet av over 50 timer kan glatt gå innunder kategorien «ut-av-deg-sjæl-opplevelse». Følelsen av at det er mulig å reise til steder som ellers er utilgjengelig til bil eller fots på egenhånd ble en realitet. Genoaen fikk seg et par nye rifter i det fæle uværet, Empower-vimpelen løsnet fra flagglina, festet seg i lazy-jacken og ser ut til å ha vevd sitt eget stoff inn i den ene av disse trådene (?), livbåten gikk over bord sammen med innholdet i magesekken -> elgen ble ropt på så det ljoma etter, men en ting er sikkert; null elg fra Balderfeltet og vestover. I alle fall har vi ikke mistet vårt spesialbestilte og håndsydde flagg fra miljøforkjemperne i Empower!!

For de som synes tekst er dørgende boring – fortvil ikke, Martin mekker movie! To be released soon, on this web-page.

/ Line

Preview of the seas// Line Speciale

Vi har reist, ikke sunket og kommet oss helskinnet til Shetland. Omfattende oppdateringer kommer, men båten måtte renses, ryddes, tørkes og vaskes etter nordsjøen, og klipping og skriverier måtte derfor vente. (Ok, mini-update; Nordsjøen var heftig, “Lamictal” forsvant; vi trenger ny livbåt. Shetland er FETT! Dagene går med til forsikringsarbeid og formiddags-rødvin i fransk katamaran og snart middag i exchange mot litt arbeid i 20m høy mast med de to tyske herrene i “Boaty Mc Boatface”).
Her er en liten spesial med skutas skipper, Line.

Avreisefaktum//AIS´en tok kvelden!

Overksrift 1: Kveldstid for AIS´en

Dette skulle egentlig handle om min vei inn i jordomseilingsprosjektet til Martin, men nå har AIS´en tatt kvelden! (Hvis du vil lese om førstnevnte og våre på gjensyn og avskjedsprosedyrer før en jordomseiling finnes dette lenger ned på siden).

At AIS´en nå er død er ikke bare leit av den grunn at mor, far kjente og kjære ikke kan følge med på hvor vi er; det er også et sikkerhetsmessig problem. Uten den kan vi ikke se andre skip, andre skip kan ikke se oss. Denne må gjenoppreises fra de døde, før vi begynner å bli avhengig av radaren. Martin: get to the kartbord and fix it.

37040911_669514570052919_1936755754841145344_n.jpg

Overksrift 2: Avreisen er et faktum

For kun et halvt år siden var planen klar: tre og et halvt år igjen på Blindern og forhåpentligvis jobbmuligheter ved Vest-Vågøy videregående skole etter utdannelsen. Planen ble lagt etter at jeg sommeren 2017 reiste tilbake til Lofoten, ikke på klatreferie men for å jobbe som lærer for et førtitalls minoritetsspråklige. Jeg ble da ikke mindre betatt av det nordlandske og bratte temperamentet, som preger landskap og folk.

Det er vel kanskje kjent for de færreste, at forfatteren Cora Sandel ikke syntes noe om ordet plutselig. Det plutselige er ikke nødvendigvis det som skal til for å skape spenning i en fortelling, eller i livet selv, om du vil. Likevel har de fleste avgjørelser det siste halvåret måttet skje ganske plutselig. Det har vært vanskelig å bremse ned, og livet har plutselig skutt ordentlig fart, når Martin har jobbet med båtplaner i tre år allerede og vi sammen har måttet velge veien videre.

Tirsdag 10. Juli fylte vi Aker Brygge med venner og kjente, inviterte kjernegjengen i vår nye og solide samarbeidspartner Empower og vinket farvel til det livet vi har valgt å ikke leve.

Volvo V70-5

Paiform, kjøpt i Hellstrøms favorittkjøkkenbutikk i Paris, ble av Martin tillatt ombord, etter at festen fikk blåbær og vaniljesmaker servert 

Det harde og brutale i å rive seg løs har av Anne (super-mammaen til Martin), Nora (super-søsteren) og meg blitt mildnet ned av en stor overraskelsesfest. Festen fant sted i den hyggeligste hagen i Lier, den siste arbeidsdagen Chillis kaptein hadde som kommunalt ansatt. I hagen stod de nærmeste vennene våre, viktige voksne venner og nær familie. Hovedpersonen selv ante ingenting, og fikk mildt sagt hakaslepp da seks flasker cava ble poppet i et jubelbrøl av de omtrent tretti fremmøtte. Kvelden var en suksess, og viktig for alle.

 

This slideshow requires JavaScript.

I og med at jeg allerede har beveget meg inn på temaet «planer som legges og valg som blir gjort om underveis i livet», tar jeg meg friheten til å fortsette. Som følge av avgjørelsen om å «yolo´e» og kaste meg med på jordomseilingsplanene, har Martin og jeg også helt bevisst og med nødvendighet for en meningsfull tilværelse (uten å overdramatisere; vi er tross alt ikke interessert i en fire år lang ferie) valgt å inngå et samarbeid med Empower.

Se også Plast

Empower jobber for en bedre verden. De har utviklet en løsning som gir fattige, eller rike, mulighet til å tjene penger ved å samle plastsøppel. Målet er en global løsning som dekker stedene der problemene er størst. Dermed har de løst to av de største problemene verden i dag står overfor: fattigdom og plastforurensning. Chilli kommer til å arrangere oppryddinger underveis, i samarbeid med Empower.

Hvis du er en av de som ikke helt har skjønt hvordan dette skal fungere og fungerer (i de pilotprisjektene som har vært kjørt, bl.a. i Norge og India), ta en tur innom hjemmesiden deres, empower.eco. Ellers kan vi melde om at første arrangement i regi av The Chilli Empower Expedition blir planlagt i Stavanger neste helg.

Den siste uken har flydd raskere enn jeg greier å si “ny natemasse må legges”, og vi seiler i både medvind og motvind. Likevel klør det i fingrene. Når vi i kveld kan legge til kai i Risør, er det et par harde og intense arbeidsdager som venter. Flere oppdateringer kommer!

Utover dette lover jeg meg selv å bli norsklærer og etter hvert flytte livet og båten til Nord-Norge, for alle jeg kjenner som har seilt jorden rundt, og siden tatt seilbåten til Lofoten, sier at øyene der i Nord er det vakreste sted som finnes. I mellomtiden får vi vente, og til slutt se med egne øyne.

 

Titusen takk til alle som møtte opp på avskjedsseilasen og til de som følger med på reisen!

/ Line

Ps: Spesielt takk til Kjeld (radioamatør og morseentusiast), som fulgte oss på AIS (da den fortsatt virket!!) og møtte opp i Nevlunghavn, ropte oss i land og oppmuntret oss veldig til å seile på og Grethe og Jon for gjestfrihet i Kragerø-paradis. Flere møter som dette ser vi frem til.

Sjøsetting

Nå er det ca 20 timer til vi offisielt er båtbeboere, og hele vår tilværelse har mer eller mindre vært kullseilt/stått på hodet de siste par ukene. Etter uhyre gøyalt mange arbeidstimer har båten gått fra å være byggeplass med et støvkaos fra en annen verden, til å bli oppussingsobjekt, til å bare være et fullstendig kaos. Hjemme er det bare sinnssykt mange ting som skal flyttes rundt, og selv om det bare er fjerde gangen jeg flytter ila det siste året fyller det seg raskt opp…. Vi stapper en leilighet inn i en ekspedisjonsbåt på snaut 20kvm i løpet av 3 dager.

DSC02038

Her fant jeg Farmor bak en kommode. Verdens kuleste dame.

///Line er fornuften selv og ber meg forlate bloggingen, men at denne gigantiske omveltningen jeg har ventet på så lenge endelig er merkbar i mine omgivelser gjør meg til et lite barn som synes alt annet enn vasking er gøy, så jeg blogger likevel.///

DSC02041

Og når apatien slår inn for fullt, setter man seg like gjerne på terrassen med en julebrus og et lite glass Sake og setter inn bærestroppene på fars skoleransel fra 50-tallet med lærfett.

Siste natt i stillestående seng på en stund, litt merkelig.

// Martin/Line

Vår

Vinterkåpen er av og innspurten har for alvor tatt fart.

Etter å ha skrudd sammen motoren for siste gang, med blå fingre og varmevifta mellom beina, ble de skarve plussgradene nærmest ekstatisk mottatt.

Det har for alvor gått opp for oss hvor omfattende et slikt prosjekt er, spesielt når vårpussen består av fullt riggbytte (selv), full oppussing innendørs, bytting av alle ruter om bord, omfattende ombygging og utbedring av overbygg, boring av ventiler og ventilseter (motor), installasjon av alt sikkerhetsutstyr, installasjon av HF radiorig, saltvannssystem, watermaker og et par småting til.. Noe snodig kontrast til barneteater, pensjonist kabarèt, tamilske aftner og balett, samtidig selge alt jeg eier som ikke skal bli med, og pakke ned det gamle livet.

Det som også er lett å glemme er at man ikke får sett Bestemor på fire år. Eller resten av familie og venner. Etter nylig å ha sett livets relativitet i hvitøyet er ikke tanken om at man kanskje noen gang kommer til å se Bestemor igjen selvfølgelig til stedet. At jeg selv får en kokosnøtt i hodet og glemmer veien hjem er også en mulighet, men uansett må noe ofres for at noe kan oppnås, og denne ekspedisjonen kommer til å bli noe mer enn en lang badeferie eller egotrip.

Uansett er første leksjon løsrivelse.
(i tillegg til banal viljestyrke, dieselmotor, høyfrekvent vekselstrømsystemer, parforhold, epoxy, arveoppgjør, polykarbonat, diplomati i småbåtshavner, utleiemarkedet, riggwire ++)DSC00458.jpg

Ila vinteren har Line plutselig ramlet inn i livet mitt, og er blitt en utmerket skipper, selv om jeg fortsatt er kaptein. Midt i eksamenskjør har hun de siste ukene pusset ned hele salongen og annet treverk, så båten nå ila et par uker kan bli et hjem. Hun kommer til å bli en sentral del av reisen, men må hjem i perioder for å fullføre studier.DSC00470.ARW

Chilli har vært fullstendig byggeplass siden før snøen gikk, og er nå verre enn noen gang. Det er derfor noe høy puls om dagen iom. at 15. Juni står en liten familie på trappa til vårt nåværende hjem, for overtagelse. DSC_0409

 

Ok, nå må jeg løpe videre på prosjektets landevei, håper å legge ut en kort oppdatering ca en gang i uka fremover. Videoblogg tar mye mer tid enn den vi allerede ikke har, så det materialet får blomstre litt på harddiskene enn så lenge.

Btw, trenger fortsatt mannskap på en del etapper!

// MartinDSC_0279

Long time, no Sea

Hei igjen Internet, dette er jo en blog, så du lurer sikkert på hvorfor jeg har svunnet hen i etheret.

Enormt mye har skjedd det siste halve året, og prosjektet har fått litt for lite oppmerksomhet, men er fortsatt på track! Planen for sommeren 2017 var å bygge erfaring, seile mye i perioden dette lot seg gjøre, få navigasjons systemene opp å gå, lære å kjenne båten bedre, og finne ut hva jeg videre igjennom vinteren trenger å fokusere på for å bli klar til avreise i Juli. Det som gjenstår er å bytte all stående rigg (kommer til å gå for syntetisk rigg, ColligoMarine), solceller og HAM/SSB radio, i tillegg til opprustning av sikkerhetsutstyret.

To har blitt til én etter at min tidligere reisekamerat fant ut at andre retninger i livet var mer riktig. Jeg er dermed alene om prosjektet og båten. Jeg er forberedt på å seile noe solo, men booker på venner og likeminded crew etappevis. Ta kontakt hvis du føler et kall til å hoppe på!

Som så mange langturseilere har skildret kan det være alle de lokkende fellene på land som gjør at man vil rive seg løs, lengte til sjøen. Familie, karriere, kjærligheten, og den evige kampen for eller i mot det behagelige liv. Selv om jeg på ingen måte er noe erfaren sjømann eller gammel og klok, føler jeg det siste året har gitt meg noen grundige dykk i hvert av de nevnte tema, som gir en ballast (i voksenlivet) jeg kanskje var litt redd for å dra i fra (?) tidligere (med tanke på at jeg ikke vet hvor lenge reisen vil vare). Selv om været har vært pent har tilværelsen vært intens, flytende og ustabil. Jeg gleder meg til, og setter nå mer en noen gang pris på at ting roer seg, tilværelsen er stabil, så kan været være spektakulært og røft.

Sommeren som har vært fikk vi en herlig tur rundt sydvestlandet, til Stavanger (vlog kommer!). Seilte noen dager med Inga og Peter i MITI (Havstrykere), som nå er i Portugal.

Det gjør vondt i sjela å si at siden hjemkomst i slutten av Juli, ble første turen på vannet først da jeg i midten av Oktober flyttet båten fra Sande til Frognerkilen for vinteropplag.

IMG_20171016_123809

VLOG E2: Motoroverhaling del 2 ++

Etter ca 150 arbeidstimer, 25 000,- og livet som innsats er vi endelig ferdig med hjertet av skipet. Enormt mye god læring, men et prosjekt jeg (er veldig glad) aldri hadde begynt på uten hjelp av min barndomskamerat og fagmann Mats Riisøen.

Motoren var sliten etter ca 7000 timer, med sjøvann i både diesel og tilbake fra eksosalbue gjentatte ganger i sitt liv. Dette syntes på ventiler, dieselpumpe, dyser og veivlagre, som hadde tydelige groper og erosjon. Dysene pissa, ventilene lakk ,alle stempelringer var knukket, og på et av stemplene hadde det også kukket av en bit! Utrolig at denne motoren i det hele tatt gikk fra før.

Det som ble gjort og byttet;

– Stempel Nr.2
– Alle stempelringer
– Alle rådelagre
– Alle veiv lagre
– Fremste lager sjøvannspumpe + simring
– Eksosalbue/blandebatteri
– Pumpeelementer dieselpumpe + service (VEDAS)
– Alle dysespisser nye + service på dyser (VEDAS)
– Luftfilter
– Alle simringer
– Målt opp og sjekket alle tolleranser og klaringer (Kam, jornaler, veiv, sylyndre)
– Renset sjø og ferskvannsside
– Honet sylyndre
– Slipt ventiler (med pasta)
– Pusset grundig og lakkert
– Reimer og filtre
Takk for mye goodwill og service hos VestfoldElektroDiesel (yanmardeler.no)
Tusen takk for verksted, kost og losji i ukene jeg bodde og jobbet i Risør!
Motoren har nå gått ca 20 timer, fått ny olje og maler som en sinna pus (som en skikkelig dieselmotor med forkammer skal!)( Ikke som en halvdau bever med bronkitt, som den tidliger gjorde).

This slideshow requires JavaScript.